I den nye markedsføringsloven som trådte i kraft sommeren 2009 fikk vi flere endringer. To av endringene virker det ikke som om Forbrukerombudet (FO) er spesielt fornøyd med. Det er for det først de nye barnereglene i lovens kapittel 4 og de liberaliserte regler ang. bruk av tilleggsytelser og konkurranser (paragraf 18 i den nye loven). Den strenge fortolkningen som FO nå legger opp til på dette området, medfører etter ANFOs mening en praksis som går alt for langt i forhold til det som er intensjonen med loven.
Forbrukerombudet har nemlig valgt å gå hardt ut mot flere store, seriøse bedrifter med budskap om å stoppe salgsaktiviteter som inneholder tilleggytelser sammen med produkter som kan være av interesse for barn. Med pressoppslag og kopi av brev stilet til aktørene forsøker Forbrukerombudet å stanse aktivitetene. http://forbrukerombudet.no/index.gan?id=11040806&subid=0. Forbrukerombudet argumenterer etter ANFOs mening på en altfor kategorisk måte.
Vi er enig i at markedsføringen skal vurderes strengere dersom den er rettet mot barn. Og selv om barn ikke er målgruppen kan det oppstå lovstrid i forhold til barns særlige påvirkelighet. EUs direktiv om urimelig handelspraksis med den såkalte ”svartelisten” danner bakgrunnen for dette.
Tilleggytelser er i dag tillatt. Men vi vet at Forbrukerombudet ikke var positiv til en så sterk liberalisering og ønsket også strengere regler når det dreier seg om barn. Vi må etter ANFOs mening ikke havne i en situasjon hvor Forbrukerombudet i gjennom en form for ”omkamp”, nærmest legger opp til et forbud mot bruk av tilleggsytelser i tilfeller hvor også barn kan bli påvirket.
Etter de saker som er tatt opp av FO denne sommeren kan det se ut som om FO legger seg på en linje hvor det nærmest defineres som lovbrudd når markedsføreren benytter seg av tilgift på produkter som er helt normale i enhver norsk husholdning, men som også konsumeres av barn. Det kan ikke være slik at det er forbudt å benytte seg av tilleggsytelser selv om en markedsfører produkter som barn spiser eller bruker. Slik fortolkning hjemles overhodet ikke i markedsføringsloven. Aktsomhet skal utvises, men det er ikke noe generelt forbud. Det må utøves et konkret skjønn i hvert enkelt tilfelle. For at det skal rammes må det være tilstede noe negativt eller skadelig for barn. Det kan ikke være nok til å rammes at det benyttes en spesiell teknikk, når denne ikke konkret er forbudt i det bakenforliggende direktivet eller i den norske loven.
Noe totalforbud mot tilleggytelser til barn finnes som nevnt ikke i den nye markedsføringsloven. Det var ikke forenlig med EØS avtalen å innføre et særnorsk forbud på dette området.
Som bransjeorganisasjon er ANFO opptatt av at de organer som forvalter loven utøver det skjønn som loven åpner for, men ikke at de som skal håndheve loven i praksis innfører et forbud. ANFO protesterer mot en fortolkning som kan innebære et forbud som går lenger enn det EU og Stortinget har vedtatt. Lovgivning og politikk tilligger andre institusjoner enn FO.
ANFO, Annonsørforeningen
Wenche Jacobsen
Direktør