Radio, radio. Ka ska me tenke, ka ska me tro

Gode gamle Stavanger-ensemblet, med sin storhetstid i lokalradioens barndom tidlig på 80 tallet, viser seg å være mer relevant i spørsmålstillingen enn hva noen skulle forvente.

Radio er riktignok en kommersielt sett liten kanal. Men når det gjelder oppmerksomhet tar kanalen igjen så det monner.  Som representant for annonsører som årlig bruker 18-20 milliarder kr i kjøpt reklame følger vi med noe undring med på debatten. Konsesjonsprosesser for radio ser ut til å ha kommet inn i et spor der overraskelser nå virker som det eneste sikre element. Vi husker alle P4 som mistet sin konsesjon til Kanal 24. Og enda ferskere, og i to omganger, Radio1 som ser ut til å miste noen av sine viktigste konsesjoner.

Hvorfor skal så ANFO bry seg om dette. Vi er jo for mest mulig fri konkurranse, og en konsesjonsprosess er i aller høyeste grad en konkurranse hvor den antatt beste vinner. Er det da problematisk for annonsørene om Radio1 forsvinner, om Svein Larsen igjen sprer sin Metro utover landet og at P4 blir lokale med lokale konsesjoner i tillegg til den nasjonale konsesjonen? Ikke nødvendigvis.  P4 kan definitivt lage radio, de er absolutt flinke i sitt salgsarbeide overfor annonsørene og de har vært en viktig aktør for å utvike radiomarkedet i Norge. Og gode annonseprodukter på radio er definitivt noe vi er opptatt av.

I svært mange år har P4 styrt og drevet det vesentligste av det kommersielle radiomarkedet med rundt 80% av reklamemarkedet på radio. Selv etter de tapte den mest attraktive konsesjonen til Kanal 24 var dette situasjonen, hvilket i seg selv har vært imponerende. Først etter at SBS/Radio 1 tok Kanal 24 inn under sine vinger som Radio Norge har konkurransesituasjonen endret seg vesentlig, kanskje i et styrkeforhold 60/40 fordelt på P4 versus SBS/Radio1.  Det er faktisk kun i det siste året at vi har fått en konkurransesituasjon med mer enn en sterk aktør.

Kanskje ville dette vært en ideell situasjon å utvikle radiomarkedet i? For det er egentlig det som er utfordringen. Radio som kommersielt medium er sørgelig lite utviklet i Norge.

Vårt spørsmål er da; Er det vi opplever rundt konsesjonstildelingspraksis i Norge, hvor uforutsigbarhet er et nøkkelord, de rammebetingelser vi ønsker og trenger for å utvikle reklamekanalen? Er det riktig at konsesjoner skal tildeles ut fra hvor mye lokalt stoff man byr på? Er det lokalt stoff som gjør radio som kommersiell kanal attraktiv? Vi har langt fra alle svarene, men vi tviler på om det som har vært og blitt situasjonen i forbindelse med konsesjonstildelingen er med på å utvikle radio som en slagkraftig reklamekanal.

Vi vet selvsagt at tildeling av konsesjoner i Norge følger et lov og regelverk Medietilsynet må forholde seg til. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at konsekvensene av tildelingene kommer til å påvirke konkurransen i bransjen. Og da gjelder jo også et annet regelverk.

De fleste markeder er tjent med en viss konkurranse. Det tror vi også den kommersielle radiobransjen er også. Konkurransen blir neppe mindre i lys av det vi nå har sett rundt tildelingen. Mindre konkurranse har erfaringsmessig hatt en negativ påvirkning på markedets priser. Dette er vår bekymring.

Wenche Jacobsen
Direktør ANFO

For flere artikler fra 'Lederinnlegg' - Klikk her