ANFO_LogoV_white2
  • IMG_9079 (1)

Google skatt nok en gang?

  • By
  • Runar Pahr Andresen, Styreleder ANFO
  • Jan Morten Drange, Administrerende direktør ANFO

Mediebedriftenes bransjeorganisasjoner i Norge, Sverige, Danmark og Finland argumenterer for egen bransje og egne interesser når de igjen tar til orde for en særskilt digitalskatt, en såkalt Google-skatt.

 

ANFO Annonsørforeningen er imot en særnasjonal omsetningsskatt, da dette i praksis vil bety økte kostnader for norske annonsører og markedsførere. Det vil svekke norsk konkurransekraft og norske arbeidsplasser vil gå tapt.

Flertallet i finanskomitéen avviste tidligere i år å utrede en Google-skatt, men ba regjeringen om å vurdere mulige midlertidige løsninger for skattelegging av selskaper med digital inntjeningsplattform, vurdere Norges oppfølging av OECD-arbeidet og vurdere konsekvenser for multinasjonale selskaper, norsk næringsliv og norsk eksportnæring av en norsk omsetningsavgift.


ANFO støtter at det gjennom dette arbeidet tas sikte på omforente, multinasjonale løsninger i regi av OECD og ikke raske særnorske løsninger. Globale utfordringer løses globalt, ikke lokalt. Det er i OECD den langsiktige løsningen finnes.


Med utgangspunkt i to PwC-rapporter fra mai 2017 og november 2018, hevder medieorganisasjonene at selskaper som Facebook og Google har skattemessige konkurransefortrinn sammenlignet med nordiske nettselskaper. I den første rapporten indikerer man at amerikanske digitale selskaper har skattemessige fordeler i forhold til europeiske digitale selskaper. I den andre rapporten antar man at digitale selskaper i EU har skattemessige fortrinn i forhold til tradisjonelle selskaper innenfor EU.


En betydelig del av omsetningen til eksempelvis Facebook og Google har i de senere årene vært i hjemmemarkedet USA, hvor skattesatsen inntil 2018 har vært 35%. Ved å utnytte såkalte skatteparadis for utenlands inntekter, har man sannsynligvis redusert effektivt skattetrykk til 15-20%. Med Trump-reformen som ble innført i USA i 2018, er selskapsbeskatningen skjerpet. Historisk opptjente inntekter plassert i utlandet har dessuten blitt hardt beskattet når midlene er tatt hjem. Inntekter som opptjenes i skatteparadiser utenfor USA skal i fremtiden beskattes med minst 10,5%.


Amerikanske selskaper vil fra 2018 mest sannsynlig ha skattemessige ulemper i forhold til nettselskaper i EU eller Norge. Det er ikke nødvendigvis ulike skatteregimer som forklarer hvorfor nordiske nettselskaper taper mot store globale aktører i konkurransen om annonseinntektene.


EU ønsker å få gjennomslag for to skatteforslag, en kortsiktig midlertidig skatt på 3% av omsetningen, Digital Services Tax (DST, eller Google skatt) og en mer permanent skatt på inntekt fra digitale plattformer som når den er ferdig utredet skal avløse DST. Et OECD-utvalg utreder også om digital virksomhet skal bli gjenstand for særskilte skatteregler og tar sikte på å legge frem endelige forslag i 2020.


I sin premissgivning har EU lagt til grunn at digitale selskaper i EU betaler kun 9,5 % skatt, mens tradisjonelle selskaper betaler 23 % skatt av overskudd. Skatteforskjellene indikerer at det er ulike konkurransevilkår innenfor EU. De teoretiske effektive skattesatsene som er anvendt av EU, er imidlertid kritisert. Copenhagen Economics har via empiri, selskapsdata og effektive skattesatser kommet frem til at de effektive og reelle skattevilkårene egentlig er veldig like.


PwC erkjenner også i sin rapport at om tallene til Copenhagen Economics er riktige, noe mange mener de er, kan det argumenteres for at det ikke finnes konkurranseforskjeller som digitalskatten skal utjevne. Men at det heller er et spørsmål om rettferdig fordeling av skatteinntekter mellom land. Altså en diskusjon om hvor i geografisk forstand overskudd i digitale virksomheter skapes.

Dersom en Google-skatt innføres som en omsetningsskatt i Norge kan det bety økte kostnader for norske annonsører og markedsførere. En slik kortsiktig løsning vil ANFO nok en gang advare mot.